lørdag 29. januar 2011

Ikkje bråk! ÄRA KISA!

Det skjedde eit lite uhell med luftfuktaren i dag, og plutseleg kraup begge ungane i ein lav innsjø. For EE med den blanke messingen sin gjorde det ikkje so mykje, men ulven vart våt til beins og kleda måtte skiftast.

Midt i bukseskiftinga på badet stakk han av frå famnen min og sprang til issi og mommo i stova.

"GU! Kom hit! Tule siia!" ropte eg i ørkenen.

Men ikkje forgjeves! Ekkoen kom frå munnen til issi og mommo.

Gu dukka opp på badedøra og hoia med eit stort smil:

"Ikkje blåk! Ikkje blåk, emme!"

So smatta baddøra igjen og eg var aleine som før, med eit lite buksepar i famnen.

k
***

Salapärasel moel läks õhuniisutaja ymber ja korraga olid mõlemad lapsed käpuli järvevees. EE oli niigi ainult särgiväel, aga GU pykse tuli vahetada. Läksime vannituppa ja kohe kui sukkpyksid peal, lasi ta mu sylest jalga.

"GU, tule siia!" hyydsin.

Myta-myta kostsid sammud ning kohe oligi ta vannitoa uksel tagasi:

"Ära kisa! Ära kisa, emme!" hyydis ta suure häälega, endal nägu naerul.

Lõi siis vannitoa ukse kinni ja jooksis minema.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar