Då vi kom ut av butikken etter den lange handleturen (der han forsåvidt oppførte seg heilt eksemplarisk og holdt labbane unna all namm-nammen som eg la i vogna - til og med rosinene fekk ligge NESTEN heilt stille) sa han igjen "ball!"
Eg kika meg omkring på ny, og sonen peika litt på skrått oppover, over taket til butikken. Der skein fullmånen, stor og rund som ein ball.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar