torsdag 30. september 2010

Ein god dag kjem aldri for seint

Ikkje ein gong når dagen inntreffer rundt klokka sju om kvelden. Da kom nemleg kjærasten min inn med 10 raude roser til meg og sa: "Oops, dei er derfor at eg brente mandlane dine!" - og rakk over ei pose med sukkerbrente mandler :) Og ikkje det ein gong var alt: det kom også ein ny Yogi-te-pakke, som eg ikkje har fått prøvd enda.

Han meinte at eg kanskje hadde behov for noko sånt :)

onsdag 29. september 2010

Mihklipäev. Mikkelsmesse. Dukke!

I dag tidleg hadde GU bading. For fyrste gong i livet var han i basseng, saman med ei dame frå barnehage. Me høyrte ikkje korleis det gjekk fordi me møtte henne ikkje. So eg spurte han GU.
"Hadde du solla-molla i dag?"
Han strålte opp. "Molla-molla!"
"Ja, du var i basseng og bada i vatnet i dag, var det slik?"
"Ja!"
"Og du hadde også ringar rundt armene (eg viste fram gestar), ja?"
Han vart spesielt glad over denne minne, han pynta seg så gjerne med alt som han berre kan feste på seg.
So etterlikna han mine gester og byrja å fortelje om sine opplevningar. Han var op i hundre av stoltheit og glede. Det kom glade ord om "vette" (inn i vatne), BRILLE, også lyd-gesten som eg tolka som sklie, fleire ord i rad (som ei setningsramme). Det var virkeleg flott for meg å ha ein samtale med han! Og det varte lenge.
Vi omtok det ein gong til på bordet, no saman med G også. Og då kom eit ord eg aldri har høyrt før frå hans munn: DUKKE!
Eg ser ikkje vekk i frå at han faktisk har prøvd det ut også.

Han er veldig glad i vatnet. I den usedvanleg varme sommaren var vi so ofte til havet at allereie eg byrja å verte lei av det. Men ikkje han. Sulla-mulla! (dette ordparet sa han fyrst som pulla-pulla, no seier han alt mulla-mulla).

Og på ein veldig varm augustdag oppdaga han ei stor søyle på kaia, på asfalten. Alle andre søyler hadde torka opp så prøv å forestille gleda hans. Fyrst køyrte han på sykkelen gjennom det på kors og tvers, men då skrella han bestemt av seg alle klede og hoppa inn splitter naken. Akkurat for sånne augenblink skulle ein alltid ha på seg kamera, men eg må vel nøye meg med minnebilete. Han G såg han også, ein to-og-halv-åring som tar eit lite badetur i lunchtida i den einaste søyla i heile byen, på kaiasfalten.

tirsdag 21. september 2010

Kryp og legg deg! Mathiasdag ROOMA TUTTU!

De skulle skje at akkurat Mathiasdagen vert den fyrste vanlege kvardagen igjen. Eg kan ikkje dy meg å skrive ned kor originalt han G strev med å få ungane lagt seg.

Han har nemleg ei bok, "Gården", og eg tjuvlyttar mens eg henger kle til tork:

- Som de ser er her andungar. Dei er stille og lydige, og dei kryper ikkje ovaralt.

- Du, E! Kvar har du tenkt deg til? Kom tilbake! Kryp andre vegen!

- Og her er kalven. Han har alt lagt seg.

- GU! Legg deg, du også!

- Alle dyr på garden er rolige og har eit fellesmål: å leggje seg.

- Du der! Du der da! KRYP OG LEGG DEG!

ROOMA TUTTU!

Riputasin riideid kuivama ning kuulasin salaja pealt, kuidas G poisse magama paneb, kõik kolmekesi meie laias voodis. Hiline aeg ja meie väsinud. G "luges" raamatut "Talu", st jutustas piltide põhjal. Mõningaid katkeid:

-Nagu te isegi näete, on siin pardipojad. Nad on vaiksed ja sõnakuulelikud ega rooma igal pool ringi.

- Kuule E! Kussa mõtled minna? Tule tagasi! Rooma vastupidises suunas!

- Ja siin on vasikas. Tema on juba magama heitnud.

- GU! Heida sina nyyd ka pikali!

- Kõik loomad talus on rahulikud ning kõigil on yks yhine eesmärk: heita magama.

- Sina seal! Kuule sina! ROOMA TUTTU!